Gud har gitt oss en ny identitet som sønner og døtre av Ham, og kaller oss sitt kongelige presteskap. I 1. Pet 2,9 leser vi:

Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys.

Han har kalt hver enkelt av oss til å være Hans eiendom, og Han kaller oss til å være sitt kongelige presteskap. Det er vår nye identitet som kristne. Presteskapet kan enkelt beskrives som et todelt oppdrag. For det første å tjene og ære Gud, løfte opp Hans hellige navn, og så å tjene folket. Som Hans prester er vi gitt privilegiet å forkynne Hans storhet.

Dette oppdraget utdypes i Jesaja 62,6:

Jeg har satt vaktmenn ut på murene dine, Jerusalem. De skal aldri tie, verken dag eller natt. Dere som påkaller Herren, ikke unn dere ro!

På samme måte som Gud satte vaktmenn på Jerusalems murer, setter Han oss som vaktmenn over den plassen hvor vi er satt, som vektere for våre byer og steder. Hans oppfordring til oss er så sterk, «ikke unn dere ro», fordi Han er en kjærlig Far, og Han ønsker å komme når vi kaller på Ham. Det er for oss et gledesfylt privilegium, fordi vi vet at Han kommer.

Når vi løfter opp Hans navn kommer Guds rike nær! Gud kommer med hele seg, og gjør det som Han ønsker å gjøre i den settingen vi inviterer Ham inn i. Slik kan Han trone på vår lovsang. Gjennom lovprisning og forbønn forkynner vi Hans storhet. Forkynnelse er å formidle noe som skaper noe, fordi Hans ord aldri aldri vender tomt tilbake.

I praksis kan vi leve ut dette prestekallet om å ære Gud og tjene mennesker i vår hverdag ved å løfte opp Hans navn der vi er, enten vi er blant kolleger, familie eller fremmede, og løfte dem opp gjennom forbønn til Gud. Slik er vi med å bringe vekkelse til vår by, idet vi helt enkelt priser Gud med våre lepper og ber for dem som er rundt oss.

Anders Skarpsno