Da jeg kom fra sommerferie tilbake til Bønnesenteret i juli la jeg merke til at bonden som eier jordene ved bønnesenteret hadde plantet korn. Langs hele veien sto kornet høyt og tett. Umiddelbart ble jeg minnet om Jesu ord «høsten er moden». Om Jesus mener at høsten er moden hele tiden, kommer ikke klart frem av teksten her, men sannsynligheten for at han bruker dette bildet slik som det er i virkeligheten er stor. Høsten kommer med jevne mellomrom. Jeg fikk en sterk innskytelse av at vi står fremfor en ny høst tid i landet vårt. En tid da mennesker er modne og åpne for å søke Gud. Historien vitner også om at slike tider kommer og går i et samfunn.
I konferansen vår i september, Hjerte for nasjonene, møtte jeg en mann som kunne fortelle at han under en konferanse i Oslo for kort tid siden opplevde at Guds Ånd kom mektig over han. Han ble liggende rett ut på ansiktet og skjelve, og med voldsom kraft kom det over han at «Vekkelsen er nå!». Han så Norgeskartet foran seg og pustet liv i bygder og byer over unge og gamle. Det kom samtidig en veldig frykt over han at ikke vekkelsen må gå oss forbi. Jeg ble fylt av Den Hellige Ånd mens han delte dette. At Gud var i dette er jeg ikke i tvil om.
Hva er oppdraget vårt i en slik tid? Gud kaller sine allerede utrustede høstarbeidere til å gjøre seg klar til innhøstning. Det neste er at han kaller oss til bønn. «Be derfor høstens Herre drive arbeidere ut til sin høst.» Når Jesus ser høsten og mangelen på arbeidere ber han ikke disiplene sine gå ut og rekruttere flere arbeidere, men han sier til dem: «Be høstens Herre driver arbeidere ut». Det er ikke vi som skal drive arbeidere ut, det skal Gud. Her brukes det et sterkt ord for å drive ut. Det er det samme ordet som på gresk brukes når man driver ut demoner.
Jeg tenker på det Frank Mangs sa en gang: «Kan du la være å gå inn i tjeneste, så la det være.» Dette er sterke ord fra en av vekkelseshistoriens store kjemper i Skandinavia.
Å være høstarbeider for Gud er ikke noe man tar seg til. Det er et kall. Uten denne brannen fra himmelen vil man ikke holde ut i den kampen som det mange ganger er å stå i en slik tjeneste for Gud. Ja, det er det fineste og sterkeste man kan være med på, men det er samtidig et offer og et press knyttet til denne tjenesten som det er viktig å være klar over.
Når Guds hånd kommer over et menneske, kan man ikke la være å gå. Det ligger på en som en nød. Vi kan være med på å forløse denne nøden over mennesker ved å be høstens Herre drive arbeidere ut.
Vi ber om at Guds kall skal komme mektig over mennesker i denne tiden. Med kall følger den utrustning som skal til for å se gjennombrudd for Guds rike. Det er ikke noe man kan studere seg til på noen bibelskole eller teologisk seminar, ikke heller ansettes til. Det er bare Gud som kan utruste et menneske til dette.
Vi kan heller ikke gå utover det mandat Gud har gitt oss i vårt kall. Jeg har prøvd å skulle gå i skoene til andre Guds tjenere. Det fungerer dårlig. Over et kall ligger et mandat og en utrustning som det er viktig å være tro mot. Det ligger en salvelse og en Gudgitt nåde. Slik er det med enhver type gave og tjeneste i Guds rike.
I de høsttidene jeg har fått være med på har Gud drevet høstarbeidere til oss fra alle kanter. Det var høstarbeidere med mange forskjellige kvaliteter og gaver. Jeg visste ikke hvor de kom fra. Jeg hadde ikke sendt bud på dem. De bare kom, drevet av Gud. Min del av høstarbeidet var å ta meg av alt kornet som ble høstet inn, så det ikke skulle ødelegges. Jeg arbeidet sent og tidlig for at høsten ikke skulle bli ødelagt. Jeg arbeidet med den utrustningen og nåde Gud hadde gitt meg.
Gud er høstens Herre! Han har en fantastisk oversikt over hva som trengs når kornet modnes og er klar til innhøstning. «Gud. Driv arbeidere ut til din høst.»
Leif J. Johannesen
Leder i Nordic Mission
