fbpx

Lenas vitnesbyrd

Sorgen ble snudd til velsignelse

– Jeg vil gi deg flere barn enn du kan tenke deg

Lena Nartovska kom til Norge for første gang for 20 år siden. På sensommeren dro hun til Norge for 12. gang, men denne gangen tok hun med datteren sin Lena. Sammen har de reist i flere uker med Håkon Fagervik og holdt møter, og de er begge svært begeistret for å reise i Norge sammen.

En dag opplevde Lena å miste et barn i magen. Det startet en tøff tid for henne. Gang på gang ropte hun på Gud, og hun kjempet med depresjon, inntil hun en natt opplevde noe som forandret hele livet hennes.

– Jeg hørte en stemme som sa «Lena, hvorfor gråter du? Jeg er den allmektige Gud og jeg vil tale til deg», forteller Lena.

– Jeg begynte å lure på om jeg var blitt gal siden jeg hørte en stemme i rommet. Da sa stemmen til meg «Nei, Lena, du er ikke gal. Det var ikke min vilje at du mistet barnet ditt, for jeg er den som gir liv.»

Da stemmen sa det fikk Lena se inn i himmelen, og der så hun mange barn som alle hadde mistet livet i mors mage. Plassen var fylt av friskt gress, og barna lekte og priste Gud. Så kunne hun se sitt eget barn, og hun gjenkjente med en gang at hun lignet på sin eldre søster.
– Hvor er mammaen min?, kunne hun høre at barnet sa til Jesus.
– Det er ikke hennes tid enda, svarte Jesus.

Så talte Gud til Lena igjen.

– Han sa til meg «Alle dine tårer vil bli til perler, og jeg vil gi deg flere barn enn du kan tenke deg», forteller Lena.

Fra neste morgen av opplevde Lena en spesiell salvelse for å ta seg av barn, og hun merket at mange barn samlet seg rundt henne. Etter en tid begynte hun å arrangere barneleirer, men den første store omveltningen skjedde litt senere.

På den tiden var hun musikklærer, og en av elevene hennes var svært tynn, alltid sulten og gikk i forferdelige klær. Hun spurte gjentatte ganger, allerede fra første dag, «Kan du bli min mamma?». Lenas hjerte ble knust for denne jenta. Hun dro på besøk til familien, og møtte foreldre som var fullstendig ødelagt av alkohol. Jenta hadde en søster som også desperat trengte hjelp. Lena sørget for at foreldrene fikk plass på rehabiliteringshjem, men de rømte etter bare fire dager. Til slutt tok sosialkontoret disse to barna med seg til et barnehjem, og var der i omtrent ni måneder. Etter en lang periode med papirarbeid og godkjenning fra sosialkontoret var alt klart for at disse to jentene kunne flytte inn til familien Nartovska.

– Det var som å komme hjem fra fødeklinikken. På en dag hadde jeg fått to nye barn!, forteller Lena begeistret.

Da de hadde levd som en fembarnsfamilie i fire år fikk Lena en telefon fra sosialkontoret. De spurte om hun kunne tenke seg å ta inn fire nye barn, alle fra samme familie. Deres mor var alkoholisert og faren var narkoman, og de vokste opp i en voldelig hjem. Uten å nøle svarte hun ja, og fire flotte barn flyttet inn i hjemmet deres.

Etter en måned ringte sosialkontoret igjen, og spurte varsomt om hun kunne ta imot ett barn til, da de visste at barna hadde det godt hos Lena. Dette barnet, Yvonne, slet med funksjonshemming. Hun ble tidlig solgt til sigøynere for å tigge for dem. Da hun nektet å tigge ble hun både slått og kuttet med kniv.

– Hun er en så god jente, med et så godt og mykt hjerte! Ja, hun har psykiske problemer, men hun er min gode venn, og ønsker alltid å hjelpe til. Selvfølgelig skulle vi ta imot henne!, sier Lena.

Yvonne hadde en søster, og hun ønsket så inderlig at de måtte finne henne. Søsteren hennes ble også solgt til sigøynere for å tigge. Etter åtte måneder fant de endelig henne. Hun heter Viktoria, og hun var i en forferdelig forfatning. Hun var slått og skadet, og kroppen var dekket av arr. En hund hadde bitt henne i ansiktet og ødelagt den ene tårekanalen, noe som gjorde at tårene hennes skapte betennelse i ansiktet. Hun kunne heller ikke snakke tydelig. Sosialkontoret og politiet fant foreldrene, som også hadde flere andre barn, men foreldrene nektet å kalle henne for sin egen datter. Viktoria fikk bli barn nummer elleve i Lenas familie.

– Det betyr ingenting at de ikke er barn av mitt blod. Vi er en familie på grunn av Jesu blod, sier Lena.

Med elleve barn er det ikke vanskelig å se for seg at hverdagen består av mange utfordringer, men Lena er tydelig på at det er Jesus som er hennes store styrke i hverdagen.

– Noen ganger er det tungt, og min kjærlighet er begrenset, men da blir Hans kjærlighet i meg så mye større! Han tar imot meg med alle mine problemer, så hvordan skal jeg ikke kunne ta imot dem med sine problemer?, sier Lena.

Storesøster Sofia er begeistret for å være en del av en slik familie.
– Det er en stor velsignelse å være i denne familien. Hver dag er det nye historier. Jeg føler at alle disse er mine egne søsken, sier Sofia.

Hun opplever også at hun får vokse som menneske.

– Hver dag må jeg lære meg å elske og lære meg å vise Jesus til dem, sier Sofia.

Det er tydelig at Lena er stolt over familien sin, og hun stråler mens hun forteller om hver og en av dem. Når jeg møter dem er de på vei hjem til Ukraina, og Lena kan knapt sitte stille når hun tenker på at hun snart får se dem alle igjen.

Historien deres er et tydelig vitnesbyrd om kjærlighets kraft, og hvordan Gud kan vende en håpløs situasjon til en rik velsignelse. Lena er krystallklar på hvem som skal ha æren for det hele.
– Jesus er den beste i mitt liv. Det er Han som har gjort dette.

Dette innlegget stod på trykk i Vekkelsesrapport okt/nov 2015.

Herman Frantzen