De forferdelige bildene fra krigens første år stod fremdeles tydelig i minnet når vi kjørte inn i KharkIv. Hva kunne jeg vente å se? Jo vi så mange boligblokker med tydelige tegn av at de hadde blitt truffet av eksplosiver og mange staselige offentlige bygg hadde sponplater foran vinduene. Noen hadde blitt truffet av raketter og alt innvendig var blitt ødelagt, men utvendig kunne det knapt sees. For Kharkov lever. Det myldrer av biler, trolleybusser, trikker og folk i alle aldre. Du verden for en vakker by. Store parkanlegg med fontener og lys og alleer. Vi går en kveldstur der og tenker på alt annet enn krig. Plutselig hører vi lyden av antiluftskyts fra flere kanter. «Der kommer dronene sier vår vert. Så går vi rolig videre. Det gjør for øvrig resten av folket i parken også. De har lært seg å leve med, og i krigen. «Våre militære har blitt enormt dyktige på å skyte ned missiler,» sier Andrij, vår vert. Det er få som kommer igjennom, men han viser oss også steder der droner har truffet. Det ene stedet for bare tre uker siden. En enkel butikk på et gatehjørne kommer nok ikke til å åpne igjen på lenge. På nyhetene morgenen etter leser vi at flere droner på nytt hadde truffet i sentrum av byen, men mye blir langt borte i en by på 35km2. Hva er sannsynligheten for at akkurat stedet vi står på blir truffet?

Alt er rent og fint og velstelt i byen. Fine, rene toaletter som for øvrig er gratis. Gratis er også offentlig transport og parkering. De som driver business betaler bare halvparten i skatt i forhold til før krigen. Det ser ut til å motivere. Vi besøkte to store flotte kjøpesentre fulle av det meste og det beste. Hvordan får de det til undrer jeg, vi er jo bare 35 km fra fronten?

«Vi har en god ordfører som sørger for at byens penger brukes på byen» sier vår vert. Han har også egne turer til Europa og gjør avtaler som gagner byen.

Vi satte oss ned og drakk kaffe på det hypermoderne kjøpesenteret. Plutselig gikk flyalarmen. Vi kjente det i magen. Vi visste at senteret hadde blitt truffet flere ganger av droner. Noen butikker stengte umiddelbart og mange av ungdommene forlot senteret raskt. Vår vert sjekket sin nyhetsapp. Det har vært en eksplosjon utenfor byen. en rakett. Vi går også ut.

Jeg kommer hjem til mitt bomberom på hotellet og alarmen går to ganger. Første gang trussel om shaed droner. Nå, trussel om luftstyrte bomber. I morgentimene får vi vite at en av luftbombene traff et sykehus. 10 mennesker ble skadet. «Dette lever vi med hele tiden» sier vår vert og vi skjønner jo at det ikke er helt ufarlig å bo i Kharkiv, men byen og folket lar seg ikke knekke. De kaller den for «heltenes by.

HØSTTAKKEFEST

Vi er i denne millionbyen tre mil fra den russiske grensen. Vi skal være med på høsttakkefest med temaet: «Takknemlighet» Det er rett og slett nydelig å feire takknemlighet sammen med menigheten her i Kharkiv. De vet hva krig er, og de vet å takke for livet og for Guds beskyttelse og kraft! Det første året av krigen bodde de i kjellere og undergrunnsstasjoner. Noen bodde lenger før de turte å komme ut.

For en herlig gjeng denne menigheten er, som også har stått på siden krigens start med å hjelpe andre! I år har de delt ut 10 000 brød. Gitt 18 000 mennesker et varmt måltid mat og gitt ut 6000 matpakker. Ca 1000 mennesker har tatt imot Jesus! «Krigen har gjort ateisten troende» sier biskop Andrij Porhomenko og smiler. I dag skal vi være med på en av deres hjelpe turer, og vi skal ved Guds nåde og gavmilde nordmenn prøve å hjelpe dem med å støtte flere av deres hjelpe prosjekt! Vi skal rundt til landsbyer med mat og hygieniske varer. Jeg er takknemlig til biskop Andrei og hans fantastiske flokk som har gått Guds ærend med Guds hjerte og hjulpet mennesker siden krigens begynnelse! Takk for at vi fikk være med noen dager i deres rike liv midt i krigen.

Jeg er dypt berørt !

De stod og ventet på oss i Izium. Mange barnefamilier. Vi delte ut matposer og søndagsskolebøker. Vi sang bursdagssang for ei jente på 12 år. Hun visste nesten ikke hvor hun skulle gjøre av seg! Glad og rørt og flau på samme tid ! 80 matposer ble delt ut ! Enorm takknemlighet ! Vi ba sammen og for en atmosfære midt i krigslandet.

Men vi vet at Izium ble knallhardt angrepet og vi ser tydelige tegn på det. Vi stopper ved det som en gang var en stor boligblokk, nå står den der som minnegufs om krigens grusomheter.

Så fort kan liv ta slutt. I det ene øyeblikket er alt normalt . En bombe fra et fly og alt er ødelagt. Det var engang en hel blokk . De rakk å komme seg ned i kjelleren, men hva hjelper det mot slike vanvittige krefter. Mer enn tyve mennesker omkom.

Det er en god stund siden nå, men klærne henger fremdeles i skapet og tvn står på sin plass. Ingen igjen som savner de klærne. Ingen igjen til å se på den tv´n. Izium ble så forferdelig rammet av krigen og lider fremdeles .

Leif J