Fra 27. november til 9. desember var vi en liten gruppe fra Nordic Harvest Mission på misjonstur til Filippinene. Hensikten var å følge opp arbeidet vårt, styrke relasjonene med venner, pastorer og menigheter – og få dra på misjonstur som familie.

Vi som reiste var Per Kristian Fjellvang (min far), Jan Honningdal (min svigerfar), Andreas Honningdal Fjellvang, Luca (11 år, min sønn), Hanne Kopstad (min søster) og Sela (11 år, Hannes datter). Det ble en tur preget av sterk gjensynsglede, varme fellesskap – og flere øyeblikk der vi kjente at Gud gjorde noe dypt i oss.

For Jan var reisen ekstra spesiell. Han hadde ikke vært i Filippinene siden han besøkte landet for rundt 29 år siden. Moren hans engasjerte seg sterkt der nede på slutten av livet, og turen ble derfor også en reise tilbake til steder og mennesker knyttet til den historien.

 

Et todelt opplegg – og et felles mål

I starten delte vi oss i to:

• Jan, Luca og jeg reiste sammen med Erlend Johannesen og vår sekretær Chona for å besøke to arbeider som Jan og familien hans har vært involvert i og støttet økonomisk.

• Per Kristian, Hanne og Sela dro videre direkte til Østre Samar.

Etter noen dager samlet vi oss igjen, og fra mandag til onsdag besøkte vi menighetene som Nordic Harvest Mission har vært med å plante på Østre Samar blant Warai Warai-folket. Det var et av høydepunktene på turen å møte pastorene og lederne våre. Og ja – alle ville servere oss mat hver gang vi kom på besøk. Vi var ikke sultne på noe tidspunkt. Ekte filippinsk gjestfrihet.

Hos Pastor Eddie skjedde et øyeblikk jeg kommer til å huske lenge: Jan fant frem gitaren og begynte å spille lovsanger sammen med ungdommene og lovsangsteamet som hadde møtt opp. Jan har i mange år vært en kjent, og kjær, lovsangsleder i Norge. Men der vi satt samlet i et meget enkelt kirkebygg , opplevde vi en sterk og hellig stund. Guds nærvær fylte rommet, og himmelen kom nær. Filippinerne elsker lovsang og responderer så fint på Guds nærvær.

Pastors retreat – et øyeblikk som forandret oss

Torsdag til lørdag samlet vi pastorene fra Østre Samar til en pastors retreat. I tillegg kom Pastor David og Gayfee fra Oroqueta (Mindanao), og Mary, Loricell og Jackie fra Ozamiz (Mindanao). Det ble stor gjensynsglede – spesielt med David og Gayfee Capungcol og Mary, som vi har kjent i snart 27 år.

Vi fikk tre dager med undervisning, lovsang, sosialt, god mat og mye fellesskap. Men det sterkeste kom da vi gjorde noe helt enkelt: Vi vasket føttene til de filippinske pastorene.

Håkon hadde utfordret oss til å gjøre det Jesus gjorde – som et forbilde for oss. Så vi satte oss på kne og vasket føttene deres mens vi sa: «Vi elsker dere. Vi ærer dere.» Hele rommet ble fylt av tårer, takknemlighet og Guds nærvær. Med tårer strømmende ned kinnene sa Pastor Mary: «Gud helbreder hjertet mitt nå.» Etter at vi var ferdige, fant de frem vaskefatene igjen – og så ville de vaske føttene våre.

Da jeg senere spurte Luca hva som var høydepunktet fra turen, svarte han uten å nøle at det var akkurat dette øyeblikket.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

---

En felles festdag for menighetene

Siste søndag samlet vi alle menighetene i Guiuan, byen der Pastor Joel har sin menighet. Vi møttes i en stor basketballarena. Vi busset folk inn fra hele området, og dagen ble en fest med masse lovsang, flere forkynnere, dans og glede – og god filippinsk mat til alle.

Det var sterkt å se bredden i det Gud har gjort: fra små lokale fellesskap til en samlet feiring som vitner om at evangeliet har fått fotfeste på Østre Samar.

30 år siden kallet – og frukten vi ser i dag

Underveis på turen tenkte jeg på at det nå er 30 år siden Håkon fikk kallet til Warai Warai-folket – «ingenting, ingenting-folket». Han hørte om dem gjennom Operation World. Den gang ble de regnet som unådde. Da jeg var der nede, sjekket jeg både Operation World og Joshua Project, og der står det at de i dag ikke lenger regnes som unådde. 4,7 % regnes som evangeliske kristne. Det betyr at evangeliet har fått en forankring som gjør dem i stand til å nå sine egne venner og naboer videre – selv om det fortsatt er mye arbeid som gjenstår.

Flere pastorer og ledere har tidligere sagt at Nordic Mission var blant dem som brakte gjennombruddet for evangeliet på Østre Samar. Det tar vi imot med ydmykhet og takknemlighet.

 

En ny generasjon reiser seg

Det var også fint å få være sammen med Pastor David Capungcol. Han vokste opp i arbeidet vårt og er sønn av Moises, vår første pionerleder i Hernani. David fortalte at han var til stede på de første kampanjene Håkon hadde, og husket spesielt en kampanje i MacArthur der en lam mann begynte å gå – og hvordan syke ble fraktet inn og reist opp av Guds kraft.

I dag ser vi en ny generasjon ta over. Vi var tre generasjoner som reiste ned – og vi møtte tre generasjoner i arbeidet. Pastor Pete har vært pastor i MacArthur helt siden starten. Nå er han blitt gammel, og sønnen hans Dwight er i ferd med å ta over som hovedpastor sammen med kona og sønnen sin. Det opplever jeg som et sunnhetstegn: Arven går videre, og arbeidet står stødig.

Vi reiser hjem med takknemlighet – og forventning

Gud gjør store ting på Østre Samar. Det som en gang ble sett på som «ingenting», har Gud reist opp til noe som bærer frukt.

Og vi lengter allerede tilbake. Luca sier at han nesten daglig tenker på Filippinene og vil dra igjen snart. Vi ber om at evangeliet fortsatt skal ha framgang blant dette dyrebare folket – som Gud i sin nåde lot oss få være med å bringe de gode nyhetene til.

Andreas Honningdal Fjellvang