Om det er noe jeg stadig vender tilbake til så er det takknemligheten til min mamma for hennes bønner. Og så mange jeg får be med til frelse sier akkurat dette, jeg kommer fordi mamma har bedt for meg. 

Hva er det med en mammas bønn?

Det er klart at alle oss er så nært knyttet til vår mamma fra fødselen av og faktisk før den tiden.  Alle har vi ligget under mammas hjerte, ligget ved hennes bryst og vært avhengig av hennes omsorg fra fødselen av. Når vår Himmelske far skal fortelle om sin dype kjærlighet til et folk som ropte han imot med «Herre du har forlatt oss! Herre du har glemt oss!» så må Han bruke bildet av mor på hvor høyt han elsker sitt folk og aldri kan forlate det.

Sion sier: «Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar?
Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg.
Se, jeg har tegnet deg i mine hender, dine murer er alltid foran meg.»
- Jesaja 49: 14-16
 

Disse versene som beskriver den sterkeste kjærlighetsrelasjonen som finnes blant oss mennesker er en mammas nød og hennes største mulighet for gjennombrudd når hun ber for sine barn og barnebarn. Om det er noe som er umulig for en mamma så er det å glemme de barn hun har født og diet. Og når denne omsorgskjærligheten brukes inn i forbønn så repesenterer det en enorm gjennombruddskraft og styrke til å få bønnesvar. 

En mulighet gitt kvinner som vi ser over hele verden. 

En av de største bønnelederne i verden pastor Yongi Cho fra Sør Korea sa, 80% av de virkelig sterke forbederne i verden er kvinner. Gud har i sin visdom utrustet dere kvinner med et omsorgsgen som jeg tror kan brukes i den mest kraftfulle bønn. Bønnen som flyter ut fra et hjerte som er formet av Gud for å vise omsorg. 

Jeg er uten tvil et produkt av mammas bønn.

Jeg hadde en mamma med et hjerte av gull. Hun betydde så mye for så mange på Seløya. Hadde søndagsskole i stua si i 45 år der så å si alle barn på øya ble møtt av hennes gode hjerte. Jeg husker hvor hun gråt da jeg som 14 år gammel gutt dro hjemmefra på fiske. Noe med det siste hun minnet meg på var «du må huske på at jeg ber for deg». En av mine andre forbønnskvinner var bestemor som hadde kjøpt en liten grønn Bibel til meg og som ble min dyreste eiendom ombord på båten jeg var på etter jeg ble frelst.  Begge disse dro meg til Jesus gjennom sine bønner, jeg ble en kristen på grunn av drakraften fra Jesus.  Jeg ble ikke frelst av redsel for å dø eller gå fortapt, men den Hellige Ånd dro meg inn til Jesus.  Mye av dette skyltes mamma og bestemor sine bønner. Derfor vil jeg oppmuntre dere mødre og bestemødre som ber, gi ikke opp. Men hold bønneflammen vedlike og bli ikke motløs i ditt bønneliv selv om det kan se umulig ut. Jesus sa «Ingen kommer til meg uten at far drar ham.Joh.6,44 » Og jeg tror denne drakraften økes gjennom din bønn. 

En far i Himmelen som ser og speider etter de vi ber for.

Det fantastiske verset i Luk.15,20 om den bortkomne sønn har talt så til meg i det siste. Og spesielt denne setningen «Da han ennå var langt borte så Far han». Dette er en hilsen til deg som ber for dine og kanskje synes de er langt bort fra Gud.  Vit at Far ser dem, og når du ber drar han på deres hjerter til frelse. All frelse og vekkelse flyter ut fra bønn. Og tenk at vi er gitt denne utrolige muligheten å komme like inn for faderens trone og med vår bønn dra mennesker inn til farshuset. Bønn er vår vidunderlige mulighet til å berøre verden ved våre bønner.  Gud velsigne og styrke ditt bønneliv.  Mist ikke motet, vår Far er ikke bare en bønnhørende Gud, men han er en Gud som elsker å svare på dine bønner.

Håkon Fagervik.