LA DINE SÅR FORTELLE HISTORIEN

Det var som om det var en ny «smak» av de innleggene Supresa skrev på facebook. Jeg husker jeg lurte: «Hva har skjedd med Supresa?»

Når han og Tryphina kom til oss på Jesuskonferansen skjønte jeg hvorfor.

Overskriften på hans første tale var: «La dine sår fortelle historien»!  Og han fortalte og Tryphina fortalte. I et halvt år hadde han vært i dødens forgård. I oktober ble han meget syk og legene oppdaget at han ikke hadde urinblære. Han sier han husker når den ble ødelagt for 31 år siden. Den gang var det økonomisk helt umulig for dem å kunne foreta en operasjon. På mirakuløst vis levde han videre uten, helt til i fjor høst. Da var det full krise. Supresa sier: «Jeg lurte på om det var slutt for meg nå. Er min tjeneste og mitt liv slutt nå Herre?» Tryphina stod ved sin manns side som den bønnekrigeren hun er. «Du skal ikke dø men leve og forkynne Herrens gjerninger» proklamerte hun over han, og for hver negativ melding fra legene forkynte de Guds gode løfter mot dem. Legene fikk laget ny blære og sa at den måtte tømmes manuelt. De sa at nyrer og lever var så ødelagt at de ikke kom til å fungere, men Gud grep inn for dem. Alt begynte å funger helt normalt! All ære til Gud. 

Da vi kontaktet dem i Mars om de hadde mulighet å komme til oss på Jesus konferansen, fikk ja umiddelbart!  Da var Supresa akkurat kommet ut fra et halvt år med sykehus behandling. For en nådekraft de bar med seg disse dagene. Vi kjente oss badet i liv fra himmelen. Flere fortalte om helbredelser. 

To av våre Ukrainske ledere, Valentina og Tatiana, Regnskapsfører og sykepleier, var på sitt første norgesbesøk disse dagene. Andreas Fjellvang og jeg sitter og prater med dem om situasjonen i Zhmerinka og vi kommer inn på hvordan de opplevde Jesuskonferansen. «Jeg ble helbredet i knærne mine» sier Valentina.» «Det er så mye kjærlighet her» utbryter de begge to. «Det var så fantastisk å få bruke så mye tid i Guds nærvær! Vi fikk ikke bare lytte til en predikant, men fikk god tid til å lytte til Den Hellige Ånd!» Sier Valentina og Tatjana føyer til: «Det er første gang i mitt liv jeg har opplevd slik en fred!»

Det er et godt tegn når folk ikke vil gå hjem fra møter, men bare bli værende og bli betjent av Herren selv i Hans fantastiske nærvær. Slik var det disse dagene, fra de tidlige morgenbønnemøtene i bønnetårnet, smekkfulle av folk og masse Gudsnærvær, til de sene kvelder. Vi på bønnesenteret er enormt takknemlige for å få være vertskap for slike nådedager.

Vi sitter på en kafe´ rett ved flyplassen sammen med Tryphina og Supresa. Snart går flyet deres tilbake til Sør Afrika. «Vi har alltid hatt omsorg for mennesker og bedt mye for folk» sier Tryphina. «Nå vet vi hvordan de har det, vi har vært så nært, så nært døden.» 

Gud velsigne dere, gode venner!

Leif Johnny Johannesen.