Herren kaller oss til å be inn i en spennende tid for vårt land.

Det er så mange av oss som kjenner på tid av oppvåkning og en ny lengsel i folket vårt. Og det er liksom noe som har tiltatt utover dette året, og forsterket seg rundt kong Haralds død og innsettelsen av den nye kongen vår kong Haakon den åttende. Kong Haakons tale der han nevner Gud to ganger på slutten av sin tale grep meg så sterkt. Det er som det utløser noe gudommelig fra kongens slott og ned til oss vanlige mennesker på grasrota. Vi må omslutte kong Haakon med bønn nå.  Det er som jeg hører «vi får den kongen vi ber om.» Og i dette bibelstedet i Sakarja oppfordres vi ekstra til å be om mer regn i en tid av regn. En forsterkelse av det Gud gjør i tiden nå. For meg som evangelist bærer jeg på en slik underlig følelse av at vi går inn i en innhøstingstid i landet vårt, og jeg oppfordrer folk som jeg møter nå om å intensivere i forbønn for en tid som denne.  

BØNNEMØTET PÅ ØVRESALEN var selve kilden til den Hellige Ånds komme og starten på den verdensvide vekkelsen som har rullet over verden i snart 2000 år. Når Jesus sier i Apgj. 1,4 og gir befalingen «vent på det som faderen har lovet». Så går ikke disiplene rundt i Jerusalem og venter, men de samles til enhetlig og inderlig bønn. Ber i en akkord, i forventing og med iver lengter og søker etter det som Jesus hadde lovet. Dette stedet blir landingsplassen for den Hellige Ånd. Det var ingen som sa «det kommer sikkert over oss uansett når Jesus har sagt det». Men de ber inderlig og så på den 10. dagen faller den Hellige Ånd og innleder starten på det vekkelsesliv som preger deres samtid og som vi alle lengter etter og ser komme igjen.

ELIA BER OM REGN PÅ KARMEL i 1.Kongebok 18:41-46 er det også et slik eksempel. Elia vet det vil komme regn, men i vers 42 står det at «han bøyer seg mot jorden med ansiktet mellom knærne». Og slik ligger Elia mens gutten springer 7 ganger og holder utkikk etter regn. Elia kunne ha sagt, Gud har talt så regnet vil komme, men også etter at han hadde mottatt beskjeden om regnet som vil komme fortsetter han å kjempe i bønn om en forløsning av det Gud hadde talt om. Dette er en sterk beretning for oss om å ikke gi seg når Gud er på gang!
Jeg tror at de mange bønner som er bedt for Norge dette året både av enkeltpersoner, bønnegrupper og bønneaksjoner drar Guds nærvær ned over Norge og skaper en klimaendring i den åndelige verden der det blir et atmosfæreskifte der Gud kan vise sin makt og herlighet.

I regionen Helgeland i Nordland fylke, har det de siste 3 årene vært mange samlet til en regionsbønn kalt Helgelandsbønn. Ledere, prester og predikanter pluss mange bønnefolk har vært samlet første lørdagen i måneden på et av stedene i denne regionen. Og det merkes på mange måter nå i det Gud gjør på Helgeland. Vi var samlet til «Helgelandskonferansen», og vitnesbyrdene om mennesker som hadde møtt Gud i det området det siste var så sterke. Folk som var reist opp fra rullestolen og mirakuløse helbredelser og mange andre ting som Gud hadde gjort. Og jeg tror det er ett av resultatene som Helgelandsbønnen har skapt.

Vi synger i en gammel sang. «DET LØNNER SEG Å BE TIL GUD, HVA ENN BEHOVET ER DET LØNNER SEG, HERREN LYTTER TIL VÅR  BØNN, GIR OSS SVAR SOM SEIERSLØNN SÅ GÅ MED ALT I BØNN TIL GUD DET LØNNER SEG!» Så gi ikke opp nå i denne tiden, lengselen i folket etter Jesus er økende og ved vår bønn så forsterkes kallet på menneskers liv. For husk det Jesus sa «Be så skal du få, for den som ber han får.»