Tro under press

12. august 2017

av Leif J. Johannesen

Vi ber regelmessig for den forfulgte kirke på Bønnesenteret. Det har ført oss inn i en bønnenød som ofte sprenger tidsrammene vi har satt opp for samlingene. Vi henter inn informasjon om våre søsken som lider og ofte gir den Hellige Ånd oss inntrykk, bilder, og profetiske bønner. Dette gir en inderlighet og en medfølelse som jeg tror er en livsviktig del av forbønnens tjeneste. Hebreerbrevet 13,3 sier:

Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp. 

De siste årene har vi også møtt flere kristne som lever i livsfare på grunn av sin tro. Det som har vært overraskende er at mange av dem har en enorm glede og en sterkere kraft med seg enn det man vanligvis møter i vesten. Enda mer forunderlig er det når man hører noen av dem si «vi villle ikke byttet med dere i vesten». Forklaringen er at de møter i vestlig kristendom en lunkenhet og kraftløshet som for dem er helt uaktuell. De ville kanskje ikke overlevd med en slik form for kristendom?

Så er vår tro i vesten også under press. For en tid siden hørte jeg uttrykket «demokratisk diktatur» for første gang. Finnes det meninger man ikke kan uttrykke offentlig uten at man automatisk settes i bås og fryses ut? Er vi under et «demokratisk meningspress»? Jeg har venner som ikke tør si at de er jøder i Norge. Jeg leste nettopp om en ung gutt som fikk store problemer da han gikk inn på en café med en t-skjorte som uttrykte støtte til Israel. Jeg har venner som har fått kastet råtne egg mot huset sitt og mottatt sjikanetelefoner fordi de har stått opp for det ufødte liv. Det er vanskelig å si idag at jeg ikke tror det er rett at mennesker lever i homofilt samliv, uten å bli stemplet som «homohater» og ekstrem. Jeg kjenner flere homofile. Det har jeg gjort i årevis. De er like snille som de fleste andre jeg kjenner. Noen av dem er mye snillere og bedre mennesker enn mange heterofile jeg kjenner; inklusiv meg selv. Mange av dem har gått igjennom mye skam og smerte for å tørre å stå fram med sin legning. Jeg har ingen problemer med å sette meg inn i det, og jeg er sterkt imot sjikanering og hets av mennesker med andre legninger og holdninger enn det jeg selv har. Men det betyr ikke at jeg støtter valget de har gjort mht samlivsform.

Eksemplene ovenfor handler jo ikke om motstand mot selve evangeliet, men de er eksempler på holdninger som bibeltro kristne alltid har vært veldig tydelig på. Nå er ikke signalene så tydelige lengre. Andre eksempler er at det sås tvil om det finnes en fortapelse, eller at Jesus ikke visste bedre enn at han kalte psykiatrisk sykdom for demoner. Kristentroen står under press her i vårt snille, utdannede, fredelige Norge. Når troen og holdningene skal følge folket og massenes meninger, svekkes den og utvannes den. Ingen av oss ønsker vel å ha råtne egg kastet mot huset sitt. De fleste ønsker å leve stille og fredelige liv som ikke legges for mye merke til. Når en enkel og tydelig tro på Jesus bryter inn i mitt fredelige privatliv, hva gjør jeg da? De fleste gjør som man gjør med all smerte; fjerner årsaken til smerten. Da ender vi opp som anonyme kristne, eller også som kristne med en tilpasset tro.

Det er tid for tydelig tro! Det betyr ikke at jeg mener vi er kalt til å gå i protesttog mot all verdens utglidning og synd, men vi er kalt til å leve og forkynne evangeliet. Det er et radikalt og sterkt budskap som til alle tider har vært både til anstøt for de som går fortapt og til en ufattelig velsignelse og glede for de som tar imot frelse.

Sannheten og kjærligheten er baket sammen i sunn bibelsk tro. Jesus er full av nåde og sannhet! Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet. Kun den som elsker mye kan tale sannheten som den ble gitt fra Guds hjerte.