av Stian Stickler Bakke
«Da gikk jeg ned til pottemakerens hus, og se, der var han og gjorde sitt arbeid på dreieskiven. Det karet han lagde av leiren, ble ødelagt i pottemakerens hånd. Derfor lagde han det om igjen til et annet kar, slik det var rett i pottemakerens øyne å lage det.» Jer. 18,3-4
Pottemakeren formet et kar, men det ble ødelagt. Han rev seg ikke i håret, ropte ikke ut i frustrasjon eller slang leiren i veggen, men lagde ganske enkelt et nytt kar. Det siste karet ble bedre enn det første.
I sin tid skapte Gud mennesket. Han formet Adam av jordens støv, og blåste liv inn i ham. Men noe gikk galt. Adam falt i synd. Relasjonen til Gud ble ødelagt. Så Gud skapte et nytt menneske, en ny Adam – Kristus. Den første Adam var en levende sjel. Han hadde liv i seg, eksisterte, var levende. Den siste Adam ble en livgivende Ånd. Jesus hadde overflod av liv, hadde en kilde på innsiden som vellet fram til evig liv. Liv strømmet hele tiden ut fra Ham. Der Han gikk, ble de døde oppreist, de syke ble friske, og skapende ord kom ut av munnen Hans.
Du og jeg ble også formet en gang, i mors mage. Vi fikk liv, og ble en levende sjel som Adam. Vi levde og beveget oss. Og så en dag kom Kristus inn i livet, og vi ble født på ny. Guds Ånd flyttet inn.
– Vi er jo bare mennesker
Jeg har mange ganger hørt dette uttrykket i kristne sammenhenger. Av og til kan det være riktig å bruke det –for å framheve Guds storhet. Hele menneskeheten er jo bare som en dråpe i et spann sammenlignet med Ham (Jes. 40,15). Men da jeg hørte dette uttrykket brukt, var det for å unnskylde synd.
Paulus sa riktig nok at «i meg… bor det ikke noe godt» (Rom. 7,18), men da presiserte han at han snakket om kjøttet, og la raskt til at han ikke levde etter kjøttet, men etter Ånden.
I Korinterbrevet snakket Paulus om at han hadde oppdaget misunnelse, strid og splittelse i menigheten. Han virket sjokkert i det han sa «er dere ikke da kjødelige og lever på menneskelig vis?» (1. Kor 3,3). Han forventet noe mer enn at de bare skulle leve som alminnelige mennesker.
I Apostlenes gjerninger 14 besøkte Paulus Lystra. En mann som aldri hadde kunnet gå, hørte forkynnelsen hans. Paulus så at han hadde tro, og sa at han skulle reise seg opp. Straks hoppet mannen opp. Folket var overbevist om at Paulus var en gud, og skulle til å ofre og tilbe. Da ropte han: «Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker av samme vesen som dere.» Paulus levde et liv så gjennomsyret av Guds herlighet, at enkelte trodde han var en gud. Han måtte si at han bare var et menneske, for å forhindre at tilbedelse ble rettet mot ham.
Når jeg er født på ny, Jesus har tatt bolig ved troen i mitt hjerte, Guds kjærlighet er utøst ved Den Hellige Ånd, jeg har fått Kristi sinn, et nytt hjerte, er én ånd med Ham, har blitt en del av Hans legeme, er innpodet på det sanne vintreet, har fått/blitt Guds rettferdighet, og jeg er en ny skapning, da føler jeg at det blir feil å gå rundt å si at jeg bare er et alminnelig menneske.
Jesus hadde et oppdrag her på jorda. Og så sa Han at slik som Faderen sendte Ham til verden, slik sender Han oss. Jesus har gitt oss del i det samme oppdraget som Han selv hadde. Vi skal elske slik Han elsket. Tilgi slik Han tilga. Være fullkomne som Han er fullkommen. Være rettferdige slik Han er rettferdig. Være hellige som Han er hellig. Vandre slik Han vandret. Gjøre de samme gjerninger som Han, ja større gjerninger. Har vi det samme oppdraget som Jesus hadde, må vi også ha den samme forutsetningen for å oppfylle oppdraget. Vi må ha den samme utrustningen, den samme relasjonen til Faderen, og del i den samme kraften. Jeg klarer ikke å utføre oppdraget som «bare et menneske».
Fornyet sinn
Jeg har nesten tapetsert soveromsveggen med mer enn 30 sannheter om min nye identitet i Kristus.
Djevelen elsker å vise deg bilder fra fortiden og prøver å fortelle deg at de beskriver hvem du er, og alltid vil være. Han elsker å vise deg røntgenbilder fra før ”operasjonen” –da du fortsatt hadde et steinhjerte. Han prøver å få deg til å tro at du er den du var. Sannheten er at Jesus tok all din synd, Han vasket deg ren med Sitt blod, naglet det opprørske syndelegemet til korset og gjorde deg ett med Seg. Du ble satt i den himmelske verden med Ham. Hvis du tror sannheten, og lar Guds Ord få slippe til i sinnet ditt, vil du bli forvandlet.
Selv har jeg denne sommeren innsett at jeg er fullstendig avhengig av å være fylt opp av sannheten for at ikke løgner skal slippe til. Derfor har jeg nesten tapetsert soveromsveggen med mer enn 30 sannheter om min nye identitet i Kristus. Det siste jeg ser før jeg sovner, og det første jeg ser når jeg våkner, er hvem jeg er i Jesus. I tillegg har jeg hengt opp bibelvers på innsiden av skapdører, på kjøkkendøra, ved speilet, samt revet ut sider av min gamle bibel, laminert sidene og hengt dem opp i dusjkabinettet. Jeg har bombardert sinnet mitt med sannheten, også gjennom prekener, lyd-bibel og oppbyggelig musikk. Guds Ord er levende og virkekraftig. Sannheten setter fri. Jeg merker at det har skjedd en forvandling når dagdrømming, bekymring og dagligdagse tanker gradvis har blitt byttet ut med å rette sinnet mot det som er der oppe, og å ha det usynlige for øye.
Stian er ungdomsleder i Smelteverket, ungdomsarbeidet til menigheten Elihu i Levanger. Han har også vært elev ved Nordic School, og er aktivt med i miljøet på bønnesenteret.