Så var dagen kommet, etter 3 uker i dette landet, eller øyriket ute i havet. Dagen for hjemtur er her. Utenfor hotellet mellom oss og terminal 3 suser tusenvis av biler, mopeder, jeepnyer og andre spesielle doninger sett med Norske øyne.

For min del er dette sjette turen ned hit, og jeg kan si med hånda på hjertet; hver tur er noe helt for seg selv.

  Det er akkurat som om tia stopper imøte med dette folket uti jungelen her, dette «ingenting» folket. Det er akkurat som om man kommer inn i en annen tid, på godt og vondt.

Det gode jeg ser er et folk som er i stadig forvandling, et folk som bytter dimensjon, identitet og syn på verden rundt seg.

På kafeer og hoteller rundt om i byer høres lovsangsmusikk, som er en del av det naturlige hverdagslivet her. Det gjør noe med et samfunn. Når dette blir en del av livet som leves, skaper det noe nytt. Hele området er i stor vekst åndelig så vel som materielt. Disse henger sammen da det alltid vil være troen på Gud, livet, drømmene og menneskene som skaper grunnlag for et godt samfunn.

Det vonde er at det fremdeles er stor fattigdom over hele området sammenlignet med våre preferanser i Norge og vesten. Hvis man går i slummen i Manila, så er hovedspråket Waray.

Møte med Russell

 En av de mange vi møtte på turen var Russell Machica, 36 år gammel. Denne mannen er et resultat av arbeidet som Nordic Mission har stått i over mange år i Eatsern Samar.

Da han var liten gutt skjøt hans far 2 av sine kollegaer på jobb, og ble satt i fengsel. I en liten by som den de bodde i betød dette utestenging fra samfunnet for hans famile, og det preget hele hans oppvekst.

Men han ble tatt med i menigheten, der han var med å synge i lovsangen og andre oppgaver. Dette ga han sjansen til sakte men sikkert få tilbake troen på seg selv, og bygge tillit til de rundt seg.

Da han var i tenårene mistet han hørselen, etter en betennelse som satte seg i på trommehinnene. Men menighetsfolkene fortsatte å jobbe med ham, de lærte han sangteknikker og ga ham troen på seg selv.

I voksen alder flyttet han til Dubai for å jobbe. Der opplevde han også livets harde side, men han vitner sterkt om hvordan Gud gjorde mirakler for ham hele veien. Livet med Jesus som han hadde blitt opplært i hjemme, var en del av det naturlige livet han levde.

Det største mirakelet skjedde da han ble plukket opp til en internasjonal talentkonkurranse i USA. Dette til tross for sin manglende hørsel, og de ulemper dette medfører.

Der skulle han representere Filippinene blant 62 andre nasjonaliteter. Men 2 dager før han skulle på scenen mistet han stemmen. I sin fortvilelse bad han til sin frelser, som han hadde lært om hjemme i menigheten. Det måtte et mirakel til for å kunne fremføre det han var kommet hele veien fra Filipinene for. Han måtte bare stole på at Gud skulle gripe inn da han gikk opp på scenen. Akkurat når han skulle til å synge kom stemmen mirakuløst tilbake, og han vant sin klasse med lovsangen

«Goodness of God». Totalt sett kom han på tredje plass i World Championships of the preforming arts 2024, blant alle landene.

Dette er et av flere eksempler på hvordan Gud har reist opp det som ingenting er, til å skinne som et vitnesbyrd for verden.

DÅP

Bilde tekst: Som alltid på disse turene er dåpen en sentral del av det vi opplever. Denne gangen var intet unntak. Bland dem som døpte seg, var en hel familie som hadde bestemt seg for å følge Jesus.

Korstog i Mc Arthur

Det er mye som skjer når man er ute i misjonsfeltet, som f.eks. turer inn i veldig fattige områder for å hjelpe, møter og helbredelser, byggeprosjekter, hilse på kjente som står i daglig tjeneste og mye mer. Jeg vil trekke frem en outreach som vi var med på, midt på torget i McArthur.

Det som er spesielt med denne plassen var ikke bare at det kom flere hundre mennesker når vi evangeliserte og sang. Det var her Håkon hadde sitt store gjennombrudd i området for 25 år siden.

En mann reiste seg fra rullestolen mens han forkynte, og det forløste den store vekkelsen som ble en bølge vi fremdeles i dag er en del av.

Nå satt folk utenfor husene, på takene og kafeene for å følge med når evangeliet ble forkynt. En mann ropte fra hustaket etterpå og takket for det han fikk høre. Mange kom frem for å be til frelse da innbydelse ble gitt. Denne plassen har en historisk verdi, samtidig som vi ser helt klart at vekkelsen lever videre til neste generasjon. Nye ledere reises opp for å ta oppdraget videre, slik at det kan fortsette å vokse. Nettopp ble enda en menighet plantet her av to brødre som ivrer etter å nå neste generasjon med budskapet.  Vi fikk være sammen med dem på Søndagsmøte, det er en opplevelse jeg unner de fleste. Den energien og hengivenheten vi finner blant de unge, gir så mye glede å ta med seg videre.

25 års jubileum

Til sist fikk vi være med på 25 års jubileet av kirka i Quinapondan. Her ble mange kraftig møtt av Gud og fikk sine liv forandret under et korstog med Håkon for 25 år siden.

De har de innsatt ny pastor som heter Mark. Han er høyt utdannet som advokat, og har mottatt mange gode jobbtilbud. Men han er klar på at han vil bruke tid som pastor og hjelpe folket i dette fattige området. Flere av dem som ble med i den tidlige fasen her, er fremtredende ledere i byen idag. Som de andre stedene vi har hvert, er også her unge nye ledere på tur å vokse fram.

Det er inspirerende å få bekreftet at der evangeliet får fotfeste, der blir samfunn forandret.

Det som vi leser om i bibelen, det skjer fremdeles idag, helt til jordens ende.

Ronny Aakervik