I april 2024 ble ting aldri igjen det samme. Gud reddet meg ut av mørkets makter, og Jesus ble min Herre og Frelser, min Tilflukt, Redningsmann og Klippe. Når jeg ser tilbake, ser jeg hvordan Gud alltid har vært der, og hvordan Han i sin godhet og kjærlighet førte meg ut av mørket og inn i Sitt lys.

Før dette var livet mitt preget av angst, depresjon, tvangstanker, sykdom, frykt og eksistensielle spørsmål, som “er dette alt»? Utad så alt fint ut, men inni meg var det kaos. Jeg lengtet etter å bli elsket, sett og verdsatt, og ofret meg selv for å oppnå det. Og som 24-åring ble jeg diagnostisert med ADHD og PTSD, noe som også forklarte det indre kaoset. Dette ble starten på en søken etter meg selv – en reise som førte meg inn i selvhjelpsverdenen, mindfulness og deretter New Age.

Gjennom astrologi, yoga, meditasjon, spådom, manifestasjoner, krystaller og engletall ble jeg overbevist om at universet var Gud, og at jeg selv kunne styre livet. Jeg opplevde overnaturlige fenomener og følte meg opphøyd – men alt dette var en forførelse. Det som føltes godt i starten, ble etter hvert mørkt og demonisk. Under meditasjon opplevde jeg berøring og smerte, så syner av slanger og hinduguder, og hørte lyder i leiligheten. Jeg sluttet nærmest å spise, isolerte meg, og kjente lukten av død rundt meg.

Men midt i dette hørte jeg en stemme som sa: “Kjøp en Bibel.” Til slutt gjorde jeg det. Da jeg åpnet den, landet jeg på 5. Mosebok 18:10–12: “Det må ikke finnes noen hos deg som lar sin sønn eller sin datter gå gjennom ilden, eller en som driver med spådom, eller en tegntyder eller en som tyder overnaturlige varsler, eller en trollmann eller en som kaster besvergelser eller er et medium for åndemaning, eller en som driver med spiritisme, eller en som påkaller de døde. For hver den som gjør dette, er til avsky for Herren.” (HJELP!!!)

Jeg nådde bunnen, og sa til Gud: “Jeg klarer ikke én dag til, send meg om så til helvete, jeg er ferdig”. Kort tid etter kjente jeg Hans hånd forlate meg. I det øyeblikket forstod jeg at Gud er ALT. Jeg falt på kne og gråt: “Ikke forlat meg Gud, jeg er ingenting uten Deg!" Dette gjentok jeg om og om igjen, helt til en fred kom over meg. Jeg skjønte ikke da at det var Jesus møtte meg den natten, men Han åpenbarte seg for meg siden. Alt jeg ville var å lese Bibelen og være med Ham. Jeg ga opp kontrollen og sa: “Jesus, jeg får ikke til livet – gjør hva Du vil.” Siden den dagen har Han ledet meg.

Nå har jeg igjen “ofret alt”, men det er for å få alt Han er. Hva enn vi gir opp for å gi Han rom, er søppel og Han gjør alt nytt. Jesus er Veien, Sannheten og Livet. Nå lever jeg ikke lenger for meg selv, men Han lever i meg. Og jeg er elsket, ivaretatt og verdsatt - så høyt som det er mulig å være. Og det er ingenting jeg har gjort for å fortjene det.

Regine Olsen, 28 år