Det hendte for en tid tilbake at jeg salvet og bad for et familiemedlem som var syk. Det ble en brå forandring til det bedre. Senere ble jeg sjøl mirakuløst helbredet under forbønn; det skjedde under en møteserie i pinsen. Siden har jeg kjent meg tilskyndet noen ganger til å salve og be for syke. Det er så mange behov som bare Gud kan dekke. Nå er jo jeg bare en vanlig troende nede på grasrotplanet og absolutt ingen predikant. Har ingen slike ambisjoner. Kan jeg ære Gud med mitt vitnesbyrd, er det bra. Kanskje noen får nytt håp. 

Nylig var det som om den onde selv prøvde å stikke kjepper i hjulene. Det skjedde mens jeg var på reise i Ukraina sammen med en venn. På strekningen Zhmerynka - Aleksandriya stoppet nattoget på et øde sted. Alle passasjerene ble bedt om å evakuere. Da ble den ene leggen min overbelastet. Jeg kunne nesten ikke gå på grunn av skadde muskelfibre. To ganger falt jeg om. Det ble heldigvis et kort opphold ute i bushen. 

Omsider kom vi fram til bestemmelsesstedet. Gode venner tok imot oss der. Dagen etter skulle menigheten feire Thanksgiving Day, med innledende gudstjeneste ute i det fri. Menigheten er fattig (materielt sett) og har så langt ikke hatt råd til å bygge noe lokale. 

Jeg ble bedt om å dele et vitnesbyrd, men ble anfektet av følgende tanke: - Hvordan kan du vitne om helbredelse mens du selv går og hinker? Det var som hån og spott, men de tankene ble avslørt å være fra styggen sjøl, så jeg tok heller til å vitne om Guds undergjørende makt og inviterte til forbønn. Nesten alle tilstedeværende kom fram for å få bli salvet og motta forbønn. 

Noen dager senere reiste vi tilbake til bønnesenteret i Oleksiivka. Der ble jeg bedt for av pastor Gennadi, og leggen ble plutselig mye bedre; jeg kunne endelig gå normalt, priset være Herren!