Flere unge søker seg til troen i vår tid. Hva er det de lengter etter – og hva møter dem når de kommer?

Flere unge mennesker søker seg til kristen tro og til kirkene. Avisen Dagen forteller om rekordtall av unge som søker seg til bibelskoler og kristne videregående skoler. Undersøkelser viser også at det særlig er unge menn som oppsøker kirken. Hva er det som skjer?

Jeg kommer ofte til å tenke på en opplevelse fra tiden da jeg var pastor i Familiekirka i Mo i Rana.
En dag dukket en ung mann opp på et bønnemøte i Familiekirka. Livet hadde vært hardt mot ham med mye mobbing, og det kunne man se. Han var dårlig kledd, hadde langt, tynt og fet hår, og det var nok lenge siden sist han hadde dusjet. Likevel hadde han kommet. Han fortalte at han ønsket å «sjekke ut den kristne religionen», som han selv uttrykte det.

Vi prøvde å ta imot ham så godt vi kunne. I starten ble han mest med i det sosiale fellesskapet. Vi ba frelsesbønnen med ham, og startet et enkelt bibelstudium for nyfrelste. Den første tiden så vi ikke noen stor forandring.

Når jeg ser tilbake, var det særlig tre hendelser som ble avgjørende for forvandlingen i livet hans.

Det første var en kveld der vi hadde fokus på Den Hellige Ånd i kirka. Der fikk han et sterkt møte med Gud, som gjorde at troen hans ble dypere og mer levende.

Etter en tid meldte han seg på en teamtur til Finnmark sammen med Nils Bueng. Da han kom tilbake, merket flere i kirka at noe hadde skjedd. På denne turen ble han døpt i Den Hellige Ånd og begynte å tale i tunger.

Ikke lenge etter dette fikk jeg gleden av å døpe ham i dåpsbassenget i Familiekirka.

Etter disse hendelsene begynte vi å se en tydelig forandring i livet hans. Den indre forvandlingen fikk også ytre uttrykk. Han begynte å kle seg annerledes, og han klippet håret sitt. Forandringen fortsatte – skritt for skritt.

Etter to år som kristen kjøpte han sin første leilighet. Folk i kirka hjalp ham med å pusse den opp. Som 30-åring kunne han flytte hjemmefra og starte et nytt kapittel i livet. For et par år siden giftet han seg med en kristen kvinne.

Historien til denne unge mannen er en av de sterkeste påminnelsene jeg har fått om kraften som ligger i evangeliet.

«Evangeliet er fortsatt Guds kraft til frelse – også i vår tid.»

Kanskje er det nettopp dette unge mennesker søker i dag.

I en verden som oppleves mer urolig og forutsigbar, lengter mange etter noe som er sant, stødig og varig. I evangeliet finner man nettopp dette. Her finner man noe større å leve for. Her finner man sannheter som står fast når verden raser. Og her møter man en kraft som kan helbrede brutte hjerter og gjenreise ødelagte liv.

Jesus er verdens håp.

Vi som har fått oppleve kraften i evangeliet har også fått et ansvar. Vi er kalt til å gi dette håpet videre til en verden som er preget av uro, smerte og håpløshet – en verden som dypest sett lengter etter Frelseren.

Ofte ser vi også at i tider med krise og uro blir menneskers hjerter mer åpne for evangeliet.

Min bønn er at vi – inkludert meg selv – må være frimodige i denne tiden.
At vi ikke holder de gode nyhetene for oss selv, men deler dem med mennesker rundt oss.

Bror og venn
Andreas H. Fjellvang