Evangeliet som bærende kraft i vår nasjon
Da nyheten kom om at kongen var blitt syk og innlagt på sykehus, skjedde det noe hos oss i bønnehuset. Omsorgen for kongen vokste, og det kom et sterkt bønnetrykk over oss når vi ba for ham og kongehuset.
Én av bønnene grep meg særlig: Bønnen om at den kristne arven i kongehuset måtte føres videre til neste generasjon. Norge har hatt en kongerekke med en tydelig kristen tro. Da forholdet mellom stat og kirke ble endret i 2012, ba kong Harald om at én bestemmelse skulle beholdes:
«Jeg var så frimodig å be regjeringen om å beholde setningen i Grunnloven som sier at Kongen skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro.»
Han utdypet:
«For meg personlig var det viktig at den fortsatt skulle stå der.»
Samme dag som kong Harald døde, fikk jeg tak i bønneboken Lær oss å be! – Bønnebok for Norge der kong Olav skrev forordet. Jeg ble nesten sjokkert over hvor tydelig han var:
Vi har en tusenårig kristen tradisjon i Norge. Kirken er den fremste bærer av denne tradisjon, og det er kirkens og de troendes oppgave å føre denne tradisjonen videre og bevare evangeliet som den bærende kraft i vår nasjon.
En styrket forbønnstjeneste vil gi større åndskraft til å bære frem det kristne vitnesbyrd.
Olav R
Kongens død har gjort noe med oss som folk. Det virker som om den har skapt en større åpenhet for tro. Over halvparten av Norges befolkning fulgte gravferdsgudstjenesten digitalt. Når Guds ord blir forkynt til store deler av befolkningen, kan det skape en ny åpenhet for tro. Det var også sterkt å oppleve atmosfæren da et stort kor, med Hillari Alison Conlu som solist, sang «Abide with Me» – «O bli hos meg».
Halvor Lindal fortalte at to unge menn kom innom kirken deres i Tananger etter kongens død. De ønsket å vite mer om kristen tro:
«Kongen var jo tydelig kristen.»
Jeg ble også svært takknemlig da kong Haakon VIII viste til Gud i sin første tale til folket:
«Med Guds hjelp og folkets støtte ser jeg fram mot den store oppgaven som ligger foran meg.»
Han avsluttet med ønsket:
«Må Gud bevare landet vårt.»
De siste ukene har ordene fra 1. Timoteus 2,1–2 kommet opp mange ganger og på nytt blitt aktualisert:
«Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger.»
Håkon Fagervik opplevde at Gud minnet ham om denne setningen:
«Du får den kongen du ber for.»
Derfor vil jeg invitere dere til å be for vår nye konge og dronning – hver dag. La oss be om Guds beskyttelse og visdom over dem, og om at den kristne arven i kongehuset må bli ført videre til neste generasjon. Må vi som kirke og troende ta ansvar for den arven vi har fått, og styrke forbønnstjenesten. La oss be og arbeide for at evangeliet også i kommende generasjoner får være den bærende kraften i vår nasjon.
Bror og venn
Andreas Honningdal Fjellvang
